Intervju med Johan Sælen

Hjem bare til jul og til sommeren
konen Anna drev Sælengården

Sydvesten 43/1977

Sydvesten har vært på besøk hos Johan Sælen, nest yngste sønn etter tidligere statsråd Ivar Sælen, for å få vite mer om den Fyllingsdalens store sønn, som man nå skal reise et minnesmerke over. Johan Sælen er idag pensjonert installatør og bor i Børjarnesvegen på Bønes. Da vi kom på besøk ble det traktert med god kaffe og Johan hadde mye å fortelle fra de gode gamle dager.

– Da far din var på tinget gikk det vel lang tid mellom hver gang han var hjemme?

– Som dere vet så åpnet Bergensbanen først i 1908. Før den tid var far bare hjemme i julen og om sommeren selvfølgelig. Da hadde vi gardsbestyrer hjemme, men mye falt på mor.

Jeg husker en episode fra den tiden. Valget var over og svigerfar til min far, gamle Ingebrigt Løvaas, kom ned for å ønske tillykke med valget. Han lurte på hvordan det skulle gå med driften av gården nå. «Ja, ja, ho Anna får no greie det, var svaret. «Men den store hingsten da?» spurte Ingebrigt. «Nei, den fikk han no skjære», svarte Ivar.

På denne tiden var eldste datteren 16 år og eldste sønnen Berge bare 15 år, så det meste falt nok på mor ja. Slik ble gården drevet helt til Berge, som hadde gått på Stend Landbruksskole og hadde siden hatt arbeide ute, kom hjem og paktet mesteparten av gården i 1914. En mindre del av gården, den delen som lå ovenfor Sælenveien, ble fortsatt drevet av mor, min søster Astrid, min bror Gustav og meg. Gustav overtok siden hele gården og driver den ennå litt idag.

– Har noen av dere søsknene prøvd dere i politikken?

– Nei, det har ingen av oss gjort.

– Var far deres streng med barna?

– Nei, han brukte seg aldri på oss. Han sa alltid klart fra om hva som var rett og galt, og rådet oss som best han kunne. Ellers var det mest mor som måtte ta seg av oppdragelsen.

– Ivar Sælen ble kirke- og undervisningsminister i 1923. Var han en religiøs mann?

Ja, på sin måte. Han mente at man måtte se på Guds skaperverk i naturen. Denne opptok han sterkt. Jeg husker at dersom vi søsken var uenige om en sak, og absolutt ikke kunne bli enige. Da var det typisk for han å si: Ja, der kan dere se hvor stor tosk Gud var som skapte dere så forskjellige!

– Hadde dere noe kontakt med politikken hjemme?

– Det ble diskutert mye politikk. Særlig når det var selskap, bryllup eller liknende. Dessuten var det mange som kom for å få juridisk hjelp. Christian Michelsen var på besøk et par ganger i embedets medfør, men noe vennskap, eller kontakt utover dette var det ikke. Vi abonnerte på Aftenbladet, som var to dager gammelt da vi fikk det. Ellers ble det ikke snakket så mye politikk hjemme når far var i Oslo.

– Hadde Iver Sælen noe politisk forbilde?

– Vel, han gjorde det han selv mente var best. Han var på mange måter en selvstendig mann og han torde si akkurat det han mente, selv om han kunne få ubehageligheter av det siden.

– Hadde han noe erfaring med kirkelig arbeid da han ble statsråd?

– Nei, statsminister Halvorsen ville ha en høyremann i regjeringen som var målmann. Det var etter veldig sterkt påtrykk fra Halvorsen at far sa ja til å ta jobben som kirke- og undervisningsminister. Han mente at han hadde så dårlig hjerte at han ikke ville klare påkjenningen. Det gjorde han heller ikke og døde inne i Oslo mens han var statsråd.

– Skrev han innlegg i aviser og blad?

– Han samlet selv ikke noe stoff og skrev ikke i blad. Han tenkte vel som så at når en sak var ferdig, så var den ferdig.

– Hvem var din fars nærmeste venner og kjente?

– Det var den nærmeste familie og fyllingsdølene ellers. Gamle Ingebrigt Løvås (min morfar) var en av dem. Lars Løvås vår formann i fattigstyret i mange år, Ellers var litt omgang med tidligere statsråd Mjelde og hans familie. Kari Løvås var født Mjelde og så lenge Kari levde, var det fast omgang mellom henne og konen til Rasmus Lars Løvås. Kari Løvås var min fars svigerinnge.

– Prøvde far din å påvirke barne til å ta politisk standpunkt og ellers til å råde dere i hvilket arbeid dere skulle slå inn på for fremtiden?

– Vi var stort sett enige med far når det gjaldt både politikk og målsak. Han prøvde ikke å bestemme hva vi skulle velge å slå inn på.

– Har du til slutt en historie om din far fra tiden før han ble politiker?

– Ja, jeg kunne kanskje fortelle om da Steffen Sælen, mangeårig ordfører i Fana, og far skulle bygge løer. Dette skulle skje på samme tid. De hogg tømmeret l egen skog og da de var ferdige med mesteparten av hogsten ble de enige om å vente til neste år med restere. Grunnmuren var ferdig, og alt klart. Men neste år skulle det bli så dårlig vær, at de ikke fikk hogd en stokk. Det ble helt umulig å komme fram med hest og slede så lenge bakken ikke frøs. Dermed måtte de sette igang med byggearbeidet uten å vavre sikker på at de hadde nok materialer. Da greide de det likevel og neste år sto begge løene ferdige. Da far hadde betalt siste lønning til arbeidsfolkene hadde han 2 kroner Igjen. Med denne «formuen» reiste han i militæret. Der ble han satt til å være oppasser for kapteinen. Arbeidet innbrakte 5 kroner og det var mange penger den gang! Han var derfor en av de svært få som greidde å legge seg opp penger i militæret, slutter Johan Sælen.

Minnesmerker i Fyllingsdalen